Undre seg over døden
Gjennom Herr Muffin får ganske små barn, sammen med voksne de kjenner fra barnehagen eller skolen, mulighet til å høre om, og undre seg over, døden. Dette ordet som selv mammaer og pappaer er redde for, og helst ikke snakker om. Iallfall ikke med barna. Men barn er nysgjerrige. For hvor er oldefar nå? Eller mammaen til venninnen i barnehagen, hun som døde av kreft?

Da jeg ble spurt om å lage en forestilling rundt teksten i boka, var det viktig for meg å ta tak i tematikken på en ærlig, udramatisk måte, og gi rom for en felles undring over det merkelige ordet «død». Er den endelig – eller fins det noe etterpå?

Hva vi gjør når noen dør
Jeg ønsket å skape en ramme hvor vi sammen kunne ta farvel med Herr Muffin, og vise hva vi gjør når noen dør og vi må avskjed med dem. Mange barn har ennå ikke et forhold til ritualer. Men de fins. Tradisjonene rundt en begravelse er ikke bare tomme handlinger, men ritualer vi trenger som en del av sorgprosessen over at et menneske – eller et marsvin – er borte.

Barna fikk derfor under forestillingene komme med forslag til hva som skulle bli med Herr Muffin i skoeska, «kista» hans. De var enige om at han måtte få ha med bamsen. Og teppet var nok lunt å ha rundt seg i den kalde jorda. Vi tente lys og hørte både en salme og en vuggesang. Og hadde de kanskje et vers fra barnehagen vi kunne synge sammen for å trøste hverandre? For også voksne kan trenge trøst når noen dør. Det er i orden at vi som er voksne heller ikke ser mening i døden, og kanskje blir redde av å tenke på den. Men jobben vår som voksne er å tåle det vonde, så det blir trygt for barnet å komme til oss når noe er vanskelig.

Nydelig og humoristisk
Ulf Nilsson har skrevet en nydelig, filosoferende, og til og med ganske humoristisk bok, som selvsagt er utgangspunktet for manuset. Noe ble endret for å passe den sceniske rammen, og noe ble lagt til for å skape lokal koloritt for trønderske publikummere. Jeg anbefaler å lese boka sammen, både hjemme og i barnehagen.