– Havet er ikke det samme uten dråpene

Manusforfatter og skuespiller Elise H. Unsmo (29) har gjort noe helt spesielt. Hun har intervjuet 12 mennesker som har vært på flukt. Videre har hun bearbeidet det til en teaterforestilling. At havet ikke er det samme uten dråpene, går som en rød tråd gjennom hele stykket.

Elise H. Unsmo og Fredrik Aakerhus spiller hovedrollene i forestillingen En dråpe i havet.

Ideen startet våren for to år siden. Barnas Katedral ønsket å lage en teaterforestilling om flukt og vennskap.

– Barnas Katedral er et voksende sted i Lademoen kirke. De satser på kultur for barn, og ønsker å være aktuelle for barna, sier Elise.

Intervjuet 12
I samarbeid med Kirkelig dialogsenter fikk Elise kontakt med 12 mennesker som har vært på flukt, nå bosatt i Trøndelag. Hun intervjuet dem om hvordan de opplevde det å være på flukt.

– Jeg ville prøve å finne ut hvem de var, forteller Elise.

Hun spurte dem blant annet om de hadde en spesiell relasjon til noen som fikk betydning for dem under flukten og om troen deres hjalp dem til å styrke håpet?

Hun møtte tøffe, modige mennesker med hver sin historie.

– Når du snakker med mennesker om hvordan de har opplevd noe så dramatisk som flukt, må du gå frem med varsomhet og respekt, sier Elise.

Fikk hun noen aha-opplevelse?

– Ja, blant annet det at kristendommen og islam ikke er så ulik, at vi deler mange av de samme trosfortellingene. Det handler om selve fundamentet med å ha en tro, det er noe essensielt over det, sier Elise.

Delte tøffe opplevelser
I løpet av samtalene kom de naturlig inn på det med tro.

– Selv i det traumatiske i det å være på flukt, fortalte flere at de hadde samtaler med Gud underveis, forteller Elise.

De fleste hun snakket med var ungdommer og unge voksne. De kom fra Sør-Afrika, Afghanistan, Syria, Libya, Tyrkia, Ukraina og Tyskland.

– De hadde masse å fortelle, og delte tøffe opplevelser med meg, sier Elise.

Noe av det de fortalte var om å sitte i en gummibåt mens du ser folk drukner rundt deg. Om vold i skolehverdagen. Om arrangerte ekteskap. Fortellingene gjorde dype inntrykk på Elise.

Sterk monolog
Etter at hun hadde snakket med alle, samlet hun alle historiene og arbeidet videre med manus til teaterforestillingen.

Fredrik Aakerhus (28) ble valgt blant mannlige skuespillere etter audition.

– Jeg ble presentert for et stort manus med mange sterke historier, forteller han.

For å forstå bakteppet, satte han seg godt inn i konfliktene i de landene menneskene som var intervjuet kom fra, samt hvordan forholdene var i de områdene de flyktet gjennom for å komme til Norge.

– Historiene var så vonde at vi nesten ikke kunne forstå at det stemte at de kunne være så ille. Men, det var så ille, understreker Fredrik.

Den sterkeste fortellingen opplever han er den intense monologen om en jente som ble tvangsgiftet.

– Å se for seg at dette skjer på samme jorda som jeg lever på, er vanskelig, at det finnes samfunn der dette er normalt, sier Fredrik.

– Bygd et nytt liv
Gjennom arbeidet med forestillingen har det virkelig gått opp for ham hvor godt vi har det i Norge.

Elise har gjennom møtet med disse menneskene blitt berørt av hvor takknemlige de er til tross for alle traumene.

– At folk likevel kan komme seg videre, gjør sterkt inntrykk på meg. De har virkelig bygd seg et nytt liv!

Hun ble imponert over hvordan de åpnet seg for henne.

– Kanskje har de hatt et behov for å fortelle historien sin. Nå var jeg der og ville prate med dem om det de hadde opplevd.

Aller sterkest inntrykk gjorde det hvor fattet og behersket de fortalte om det vanskelige.

– Alle uttrykte også en veldig takknemlighet og glede over å ha kommet til Norge, forteller Elise.

De lærte henne utrolig mye.

Skuespillerne Fredrik Aakerhus og Elise H. Unsmoe fra øvingen til teaterstykket En dråpe i havet.

Rommer teater
Hun synes det er fantastisk at kirka rommer teater.

– Med skuespill kan du gå inn i temaer på en annen måte, mer lekent og fantasifullt. Det gjelder også når du som her har et så vondt og sårt tema som mennesker på flukt, peker Elise på.

At forestillingen også handler om tro, kom naturlig ut fra samtalene Elise hadde.

– Ja, det kan handle om tro, men oppleves ikke som forkynnende. En dråpe i havet er ingen reklame for kirka, men omhandler alle typer tro, peker Fredrik på.

De synes samtidig det også viser at tro kan være til hjelp. Men, også at det kan være vanskelig å tro når det skjer så mye fælt.

De har begge vært opptatt av å presentere ulike trosretninger, som for eksempel kristendom og islam på en likeverdig måte.

– Selv om vi er i en kirke, skal alle føle seg velkomne uansett tro. De skal oppleve at her er alt greit uansett hva du tror på og hvilke perspektiver du har på tro, sier Elise.

Det fine og det fæle
Forestillingen spilles i første omgang for ungdomsskoleelever.

Kan det ikke bli for sterk kost?

– Barn og unge må også få vite hva som skjer i verden, det er å ta dem på alvor. Så har vi arbeidet med språk og andre virkemidler som gjør det egnet for å fremføre for denne aldersgruppen, sier Elise.

– Vi har jo ikke sensurert noe, og legger ikke skjul på noe. Folk har fortalt oss sine historier, både det fine og det fæle. Så har Elise og jeg forenklet det sammen slik at vi treffer barna, sier Fredrik.

De gleder seg spesielt til samtalene etter forestillingene.

Hva ønsker de å oppnå med forestillingen?

– At den fører til refleksjon og ettertanke.

Forestillingen spilles i Lademoen kirke i tidsrommet 13. – 16. mars. 16. mars kl. 17.00 er den åpen for alle. Den passer best for barn over 10 år. Musikken er komponert av Rune Bjerkaas og Elise H. Unsmo. Lyd og lys: Timmo Aune

Tekst, foto:
Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider